Dette er Sam (4).
Han går i Rudshøgda
Kanvas-naturbarnehage.

I løpet av de tre årene han har gått i barnehage,
har regjeringen brukt nesten 440 millioner kroner på å lære
minoritetsspråklige barnehagebarn norsk.

Hvordan pengene er brukt,
er det ingen som vet.

Språkpengelotteriet

Publisert Sist oppdatert

Bare i 2019 ble det delt ut nær 150 millioner kroner til norske kommuner for å lære minoritetsspråklige barn i barnehage bedre norsk.

Ikke en krone ble brukt i barnehagen til Sam.

Barnehage.no har kartlagt fordelingen og kontrollen av midlene fra 2017 til høsten 2020. I tillegg har vi spurt de 139 kommunene som mottok midler i 2019, hva de konkret har brukt pengene til. En kartlegging ingen andre før har gjort. Saken er laget i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO).

Ingen av årene har det offentlige undersøkt mer enn en brøkdel av pengebruken. Kartleggingen viser for eksempel at bare 22,8 av de nesten 150 millionene som ble tildelt i 2019 ble kontrollert. Det året gikk det mer enn 50.000 minoritetsspråklige barn i barnehager i Norge.

Rundt 30 av dem i Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage.

Sam

– Vi er fra Iran, men bor ikke der. Framtida er her i Norge. Alle ønsker jo at barna skal ha et så enkelt liv som mulig, men da er de nødt til å kunne norsk.

Klokka er rett før tre, og Behrouz Moradi plukker sønnen Sam (4) ned fra klatrestativet. De skal straks rusle de få hundre meterne til leiligheten i en av de mange blokkene som omkranser barnehagen. Hjemme venter kona Raheleh Yari og datteren Noor, som bare er noen uker gammel – og eldstedatteren Mariam, som snart er ferdig med sitt første skoleår.

– Mariam har gått her i Rudshøgda, nå går Sam her, og etter hvert skal også Noor begynne her, sier Behrouz.

Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage ligger like ved
Mortensrud skole i Bydel Søndre Nordstrand i Oslo.

Den er avdelingsløs, og har plass til
60 barn fordelt på fire turgrupper.

Rundt halvparten av dem har
minoritetsspråklig bakgrunn.

Fakta om tilskuddet

Tilskuddet skal bidra til at kommunene kan utforme tiltak for å styrke den norskspråklige utviklingen for minoritetsspråklige barn i barnehage. Midlene skal brukes til tiltak som er direkte rettet mot minoritetsspråklige barn som går i barnehage.

Minoritetsspråklige barn defineres i dette tilfellet som barn som har en en annen språkbakgrunn enn norsk – med unntak av barn som har samisk, svensk, dansk eller engelsk som morsmål. Begge foreldrene/de foresatte til barnet må også ha et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk.

Tilskudd kan også gis til døve eller sterkt hørselshemmede barn når barnehagen har ansatt en tospråklig assistent som behersker tegnspråk.

Kommunen må oppfylle to kriterier samtidig for å være berettiget tilskudd.

Kriterium 1 er at andel minoritetsspråklige barn i barnehage må være minst 10 prosent. Kriterium 2 er at antall minoritetsspråklige barn i barnehage i tillegg må være over 50.

Kilde: Utdanningsdirektoratet.

Barna tilbringer størsteparten av hverdagene utendørs. Så er også visjonen at barna «…skal få utvikle seg motorisk, sosialt og språklig med naturen som læringsarena.»

– Sam lærer noe nytt hver eneste dag. Det har han veldig godt av. Han lærer både av de andre barna og barnehagelærerne, og snakker veldig godt norsk. Han kan gjerne stå en halvtime og forklare ting, og er veldig pratsom når han først er i gang.

Behrouz er en sånn pappa som gjerne bruker fem minutter ekstra for å slå av en prat i porten.

– Akkurat nå er det treminuttersregel, så jeg blir jagd ut stort sett hver eneste dag, sier han med et stort smil, før han fortsetter:

Daglig leder Guro Lund Eriksen i Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage forteller at mange søker seg til barnehagen nettopp på grunn av språkarbeidet.

– Vi har veldig god kontakt med de som jobber her i barnehagen, vi har jo vært her de siste fem-seks årene. De er flinke til å forklare hvordan de jobber, hvordan det går med barna underveis, hva de gjør, hvordan de leker.

Daglig leder Guro Lund Eriksen er klar på hvorfor hun mener det ville vært fordel med ansatte som jobber spesielt med språk i barnehagen:

– Det er i leken det meste av språkutviklingen skjer. Da er tilstedeværende voksne som kan supplere og støtte veldig viktig. Egentlig burde det vært ansatt en språkpedagog i hver eneste barnehage. Ikke for å drive skoleundervisning, men for å støtte opp om dem som trenger det.

Visste ikke om mulighetene

Nesten 60 prosent av innbyggerne i Søndre Nordstrand er innvandrere eller barn født av innvandrerforeldre. 571 kommer fra Iran.

Familien til Behrouz er blant dem.

Han ble født den siste dagen i 1980, i kjølvannet av den islamske revolusjonen i Iran, og i begynnelsen av det som senere skulle bli kjent som Iran-Irak-krigen, eller den første Golfkrigen. I 1991 kom han til Norge, sammen med foreldrene og søsknene.

– Hvordan lærte du deg norsk?

– Jeg var såpass liten da vi kom at jeg lærte meg å snakke ganske fort. Samtidig var det først da jeg gikk på videregående at jeg virkelig kunne si at jeg kunne lese – og forstå – en bok. Det å lese er èn ting, men det er noe annet å kunne si at du virkelig forstår den. At du kan de vanskelige ordene, sier han.

Familien hadde lite penger og startet helt på nytt i et fremmed land.

Alle barn skal få god språkstimulering gjennom barnehagehverdagen, og alle barn skal få delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og en helhetlig språkutvikling.

Rammeplan for barnehager, Udir (2017)

– Jeg visste jo ikke hvilke muligheter jeg hadde. Jeg visste ikke hva det innebar å utdanne seg til lege, jeg visste ikke hva en ingeniør var. Vi hadde ikke de mulighetene. Da jeg kom dit at jeg skjønte det, var det nesten for seint.

– Smøres for tynt

Regjeringen bruker rundt 150 millioner kroner i året på Tilskudd til tiltak for å styrke den norskspråklige utviklingen for minoritetsspråklige barn i barnehage. Midlene går til de kommunene som har en andel minoritetsspråklige barn i barnehage på minst 10 prosent, og som samtidig overstiger 50 barn.

I alt 139 norske kommuner ble tildelt språkmidler i 2019. De kommunene som ble tildelt det laveste beløpet i 2019 fikk 183 026 kroner. Oslo kommune fikk nær 37,5 millioner kroner.

Frode Thorjussen er enhetsleder for barnehage i bydel Søndre Nordstrand.

– Disse midlene smøres alt for tynt utover, sier enhetsleder for barnehage i bydel Søndre Nordstrand, Frode Thorjussen.

Sammen med Alna er Søndre Nordstrand den bydelen i Oslo med den største andelen minoritetsspråklige barn i barnehage. Bydelen ble tildelt 4,2 millioner kroner samme år. Av 2000 barnehagebarn i bydelen har 60 prosent minoritetsspråklig bakgrunn.

Thorjussen sier millionene han har å rutte med på langt nær er nok.

– I de områdene i landet der behovet er størst, som hos oss, monner det ikke i det hele tatt. De kommunene som får 180 000 kroner kunne like gjerne klart seg uten, mens for vår del er ekstra ressurser til språkarbeid helt nødvendig for å lykkes, sier han.

Samtidig var det 283 kommuner som ikke ble tildelt språkmidler i 2019. Barnehagene i mindre kommuner - der det samlede antallet minoritetsspråklige barn er under 50 - har ikke krav på ei krone.

Mange ulike språk

I Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage har omtrent halvparten av barna foreldre som snakker et annet språk enn norsk. De kommer fra i alt 21 ulike land. Spisser man ørene når foreldrene kommer for å hente eller levere, kan man snappe opp ord på tyrkisk, urdu, somali, vietnamesisk, tsjekkisk, serbisk eller kurdisk.

Dette er saken:

  • Fra 2017 har det årlig blitt utdelt nærmere 150 millioner kroner til norske kommuner for å styrke den norskspråklige utviklingen for minoritetsspråklige barn i barnehage.
  • Kommunene som oppfyller kriteriene trenger ikke søke, men får pengene direkte overført fra Utdanningsdirektoratet. Det stilles ikke krav om at kommunene rapporterer bruken, men de kan bli utsatt for en stikkprøvekontroll.
  • Barnehage.no har kartlagt kommunenes pengebruk, og sett nærmere på sikkerhetsmekanismene som ligger til grunn for at pengene brukes riktig.
  • I 2019 viser det seg at bruken av bare 22,8 av de nesten 150 millioner kronene som ble delt ut, faktisk ble kontrollert av myndighetene. Årene 2017 til 2019 sett under ett ble bare 33,7 av 437 millioner kroner kontrollert.
  • Barnehage.nos undersøkelser viser at det er store variasjoner fra kommune til kommune om hvordan pengene brukes. Fordelingen fører også til at en rekke minoritetsspråklige barn ikke får nytte av midlene. Enkelte kommuner har heller ikke kontroll på nøyaktig hva pengene brukes til.
  • Saken er laget i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO).

Likevel bruker ikke bydelen en krone av språkmidlene for 2019 i denne barnehagen.

– Hadde du hatt bruk for disse pengene?

– Ja. Helt klart, sier daglig leder Guro Lund Eriksen.

Frode Thorjussen forteller at midlene for 2019 ble prioritert til å styrke språkarbeidet i noen få kommunale og private barnehager i bydelen. Rudshøgda var ikke en av disse.

– Behovet ble vurdert ut fra et sett kriterier, som blant annet levekårsundersøkelsen, hvor mange barn som hadde vedtak om spesialpedagogisk hjelp - og selvfølgelig andelen minoritetsspråklige barn, som i noen av våre barnehager ligger opp mot 100 prosent, sier han.

Harde prioriteringer

Men i fjor høst ble fordelingen endret. Nå blir tilskuddet fordelt til de private barnehagene ut fra den statlige satsen per barn. I 2021 er den 3 281,71 kroner.

I de kommunale barnehagene prioriteres de ekstra ressursene i de barnehagene som trenger det aller mest.

– Vi har ansatt en ekstra person i enten 50 eller 100 prosent stilling i seks-sju av de 21 barnehagene våre. Det varierer litt hvilken stillingstype. Tanken er å få mest mulig timer ut av de ressursene vi har. Det er ikke personell som går inn i ordinær grunnbemanning, men en ekstra ansatt slik at man kan jobbe mer intensivt med språkarbeid på avdelingene.

Bydelen har 21 kommunale og 13 private ordinære barnehager. Thorjussen fikk ansvar for barnehagene i Søndre Nordstrand for halvannet år siden. Han utdyper hvorfor prioriteringen av språkmidlene ble endret:

– Vi så at ressursene var skjevt fordelt. I prosessen har vi lagt vekt på likebehandling mellom private og kommunale barnehager. På denne måten får de private midlene de har krav på, og kan bruke dem slik de mener er mest fornuftig, sier han, og legger til:

– Men det er jo ikke akkurat store summer det er snakk om.

– Kom denne omfordelingen etter press fra de private aktørene?

– Nei, det var nok mer at vi ble oppmerksomme på det selv, at det kunne oppfattes som en bukken og havresekken-situasjon, at vi skulle sitte med potten og fordele den på våre egne og de private barnehagene. Når vi gjør det på denne måten blir det både transparent og rettferdig.

Bare 8,2 prosent ble kontrollert

Kommunene har ikke plikt til å rapportere hvordan språkpengene er brukt, men Statsforvalterne kan gjennomføre stikkprøvekontroller. Undersøkelsen barnehage.no har gjort viser samtidig at det nesten ikke gjøres. Kun 33 av 404 tildelinger er kontrollert fra 2017 til og med 2019. Det utgjør 8,2 prosent. Undersøkelsen viser også at ikke alle kommunene vet hva barnehagene bruker pengene til.

– Stiller dere noen krav om at barnehagene skal rapportere hvordan de bruker pengene?

– Nei. De private får organisere bruken slik de selv vil. Når det gjelder våre barnehager, er jeg leder for styrerne, og har tett oppfølging. Det ligger også noen klare krav i Oslostandarden som skal etterleves, sier Thorjussen.

Pengene som skulle brukes på språkutvikling i Rudshøgda i fjor høst, ble utbetalt 21. januar i år.

45 124 kroner.

– Hva skal du bruke pengene til?

– Dette skal faggruppa for språk og realfag og jeg sette oss ned og finne ut av. Pengene skal helt klart brukes fornuftig, sier Guro Lund Eriksen.

Hun har ei lang ønskeliste: Vikar for å frigjøre ressurs til språkgruppe, bøker og en Snakkepakke til bruk utendørs er bare noe av det hun ser for seg.

Barnehagen har to språkrom.
De er fulle av bøker, plansjer, spill og rekvisitter
som er nyttige for språkopplæringen.

Det er likevel ikke innendørs at
det meste av språkarbeidet foregår.

I gangen står laminerte bøker
til utebruk i lange rekker.

En stor del av språkarbeidet i
barnehagen foregår utendørs.

Ute i skogen får velkjente historier et helt nytt liv når de fortelles akkompagnert av susende vind, knitrende bål og fallende barnåler.

Eller regn og vind fra alle kanter.

Enten det er småbarna som dramatiserer eventyret om De tre bukkene Bruse, eller de litt større barna som leser for hverandre ved leirbålet.

Eriksen er klar på hvor viktig språkarbeidet er for alle barna i barnehagen - ikke utelukkende de som har et annet førstespråk enn norsk.

– Språk henger sammen med atferd. Blir man ikke forstått, så gjør det gjerne også noe med atferden din. Det gjør det vanskeligere å bli sosialisert. Sliter man med å komme inn i lek blir det også vanskelig å utvikle språket. Andre ganger kan leken stoppe opp fordi språket blir en utfordring.

– Viktig for demokratiet i barnehagen

Det er Carola Kleemann, forsker ved BARNkunne – Senter for barnehageforskning, enig i. Hun underviser på barnehagelærerutdanningen ved UiT Norges arktiske universitet, Campus Alta, og forsker blant annet på flerspråklighet og språkarbeid i barnehagen.

Kleemann peker på at barn først og fremst tilegner seg språk gjennom lek, gode samtaler i møter med andre barn og voksne i hverdagssituasjoner og i høytlesing og litterære samtaler. Språkstimulering ute i den virkelige verden og fokus på å samtale og å reflektere over rike og varierte førstehåndserfaringer er avgjørende.

– Det er enormt viktig at alle barn lærer seg majoritetsspråket så godt som mulig slik at de kan delta i samfunnet og ikke havner bakpå når det gjelder deltakelse i lek eller på skolen. Språket er også viktig for å kunne delta i demokratiet i barnehagen, påpeker hun.

Kleemann understreker samtidig viktigheten av at morsmålet stimuleres:

– Tilgangen til egne kulturer og positiv vurdering av identiteter er veldig viktig. Selv om barnehageansatte ikke har høy kompetanse i barnets morsmål, er det mange måter å bruke det som er tilgjengelig og ønskelig i en barnehagehverdag. Nettressurser er bare noen klikk unna, men aller viktigst er samhandling med barnet og barnets familie.

Hjemme hos familien til Sam går det mest i norsk, litt kurdisk og litt persisk.

Det er viktig for familien at barna også behersker språket
slekt og venner snakker i hjemlandet.

Det er et poeng også for Guro Lund Eriksen:

– Vi oppfordrer foreldrene til å gjøre mange av de samme tingene vi gjør i barnehagen,
som å lese de samme bøkene, men på sitt språk.

Også Frode Thorjussen er opptatt av at
språkarbeid i barnehagen handler om mer enn at
minoritetsspråklige barn skal lære norsk.

– Flerspråklighet bør sees på som en ressurs i seg selv,
sier han.

Skiller seg ut

19 prosent av innbyggerne i Bydel Søndre Nordstrand er barnefamilier med lav inntekt. 32 prosent av de voksne mellom 30 og 59 år har fullført grunnskole som sin høyeste utdanning.

Behrouz og kona Raheleh skiller seg ut blant mange av familiene i området: Begge er utdannet og de har god økonomi. En periode drev ekteparet firma sammen. I dag jobber hun som hjelpepleier, mens han jobber på sentrallageret til Tools, en kjapp kjøretur hjemmefra.

Behrouz har store ambisjoner på vegne av barna, og har allerede begynt å snakke med eldstedatteren om hvilke muligheter hun har. At hun kan bli hva hun vil.

– Vi har jo et håp om at de skal få seg god utdanning. Så høy utdanning som mulig.

– Var det noen gang et alternativ at barna ikke skulle gå i barnehage?

– Nei. Det var aldri noen tvil om at de skulle det, for vi vet jo hvor godt barna har av det - i tillegg til at vi begge jobber fulltid. Vi har foreldre som er pensjonerte, men de lærer jo ikke noe av å være sammen med besteforeldrene.

Powered by Labrador CMS