Underfinansierte normer og frykt for pensjonskutt. Det har vært høring på Stortinget

– Det er bred enighet om at det skal være gode likeverdige tilbud, både i kommunale og private barnehager. Men målet om likebehandling må også innebære at kommunene settes i stand til å finansiere nasjonale krav.

Slik startet Kristine Holm Jensen, avdelingsdirektør i KS, sitt innlegg fremfor Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Fagkomiteene har nå startet sitt arbeid med budsjettet, og det er satt av to dager til Utdannings- og forskningskomiteens høring.

I sitt innlegg pekte avdelingsdirektøren i KS på at bemannings- og pedagognormene er underfinansiert med 690 millioner kroner i 2021, og om lag én milliard kroner i 2022.

– Vi vet at det er en utfordring, særlig for mindre private barnehager, at det er et etterslep i finansieringen av normene. Men for dem er det en midlertidig situasjon, mens for kommunene vil det være en permanent underfinansiering, sier hun.

Jensen pekte på at politikerne nå må sørge for at normene fullfinansieres.

– Også for kommunene, slik at de kan oppfylle dem uten å måtte kutte i andre kommunale tjenester.

Pensjon

Et annet moment KS trakk fram, var det varslede kuttet i pensjonstilskudd til private barnehager. Her pekte de på at siden kommunene får rammetilskudd til å dekke pensjonstilskuddet, vil kuttet også ramme de 125 kommunene som ikke har private barnehager.

– Det er med andre ord flere faktorer som skaper en presset situasjon i sektoren. Vi foreslår derfor at det iverksettes et arbeid for å belyse dette nærmere, og også se på mulige tiltak, der både KS og PBL er representert.

Ikke uventet var også det foreslåtte pensjonskuttet hovedfokuset til PBL. Anne Lindboe, som er administrerende direktør, trakk fram en rekke eksempler på tilbakemeldinger interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen har fått fra medlemsbarnehagene. Flere frykter at de blir nødt til å legge ned som følge av pensjonskutt.

– Det rammer sektoren steinhardt. Det rammer de ansattes betingelser, kvalitet på tilbudet, og det rammer barnehagene på en måte som gjør at mange må legge ned, sa Lindboe.

Historisk feilgrep

Hun pekte på at det foreslåtte kuttet ville være et historisk feilgrep.

– Dette er et kutt som er basert på et sterkt utdatert og et sterkt misvisende kunnskapsgrunnlag, sa Lindboe, og pekte på at et kutt mest sannsynligvis vil føre til at de fremforhandlede pensjonsavtalene med fagforeningene må endres som følge av at barnehagene ikke vil ha penger til å betale for dem.

På spørsmål fra Arbeiderpartiets Martin Henriksen om hvilke konsekvenser et kutt ville få for allerede inngåtte pensjonsavtaler, utdypet Lindboe at kostnadsnivået til neste år vil være på 13,1 prosent.

– Det er langt fra den milliarden i overkompensasjon som KD og regjeringen hevder, sa hun, og pekte på at det finnes billigere pensjonsvarianter der ute.

– Det ønsker vi oss ikke, men det kan bli resultatet. Det er derfor vi kaller dette et usosialt kutt som går utover ansatte, sa Lindboe.

Spesielt tidspunkt

Også Utdanningsforbundet fikk komme til orde på høringens første dag. Også de pekte på det varslede pensjonskuttet.

– Jeg vil si at det kommer på et veldig spesielt tidspunkt. Vi har, og det gjorde vi høsten 2019, skrevet en ny tjenestepensjonsordning med PBL. Vi har andre regnestykker til hvilke utgifter barnehagene har, enn hva som blir lagt til grunn for denne saken, sa Terje Skyvulstad.

Han er nestleder i Utdanningsforbundet. Skyvulstad pekte videre på at Utdanningsforbundet regner tallene som departementet legger til grunn som riktige for 2017 og 2018.

– Men det som skjedde i 2019 legger til grunn en annen pensjonsløsning. Det klokeste vil være å avvente pensjonskuttet og vente med å ta en avgjørelse til hele finansieringen av private barnehager er i mål, sa han.