Nina (27): – Veldig bra å kunne ta videreutdanning uten å bekymre seg for om man har råd til det

Utdanningsdirektoratets studiekatalog inneholder videreutdanningstilbud i ti ulike fag for barnehagelærere.

Fagene spenner fra spesialpedagogikk og barns språkutvikling og språklæring til det helt nye studiet om digital kompetanse i barnehagen.

Gjennom sine videreutdanningstilbud legger Utdanningsdirektoratet til rette for at barnehagelærere skal kunne øke kompetansen sin på deltid samtidig som de står i jobb.

– Da jeg var ferdig utdannet barnehagelærer for fem og et halvt år siden, var jeg skeptisk til å skulle ta noen videreutdanning. Jeg syntes kanskje jeg hadde gått lenge nok på skole. Men heldigvis var det flere i barnehagen som jeg jobber i som har tatt videreutdanning, og som motiverte meg til å prøve, sier Nina Bratlund som er pedagogisk leder i Hallingby barnehage i Ringerike.

Rett inn i hverdagen

Selv valgte hun faget «fysisk-motorisk utvikling og aktivitet» da hun bestemte seg for å videreutdanne seg.

– Jeg mente det ville være interessant å lære mer om den fysiske leken i barnehagen og om barns motoriske utvikling. Det er også et fag som går rett inn i hverdagen som vi jobber i, og der mye av det vi lærer den ene dagen, kan prøves ut i barnehagen den neste, sier Nina Bratlund.

– Hva handler studiet om?

– Studiet handler om å legge til rette for og å stimulere til fysisk aktivitet, lek, utfoldelse og mestringsopplevelse for enkeltbarn og barnegrupper. Studiet består av tre hovedtemaer: barns motoriske utvikling og læring, læringsmiljø, og kropp og bevegelse i et samfunnsperspektiv. Det er både klasseromsundervisning, og praktisk utprøvning i gymsal og utendørs.

Da Bratlund utdannet seg til barnehagelærer, kunne det noen ganger være vanskelig å koble innholdet i studiet til en fremtidig hverdag i barnehagen.

Slik var det ikke på videreutdanningen.

– I tillegg til at vi så på helt konkrete måter å tilrettelegge for aktivitet på både ute og inne, hadde vi et utviklingsprosjekt, der jeg hadde i oppgave å se nærmere på vår egen barnehage og analysere hva som burde gjøres bedre i hverdagen. Dette prosjektet dannet også grunnlaget for eksamen, sier hun.

Gode diskusjoner

Studiet ble gjennomført over to semestre, med tre fysiske samlinger – hver av dem over to dager – i hvert av semestrene.

I tillegg har det vært ganske mye individuelt arbeid, blant annet med innleveringsoppgaver. Men hun angrer ikke på at hun krummet nakken og gikk i gang.

Ikke minst er hun full av lovord om miljøet hun studerte i:

– Da jeg tok barnehagelærerutdanningen, hadde vi studentene veldig ulik bakgrunn og ulike referanser. Men på videreutdanningen var vi alle mer på samme plan. Alle jobbet med det samme og hadde de samme målene og de samme utfordringene. Det gjorde at diskusjonene internt i gruppa ble faglig relevante, og at alle hadde noe å bidra med, sier hun.

Barnehageeier kan få tilretteleggingsmidler

Videreutdanningstilbudene til Utdanningsdirektoratet er utarbeidet for å gi barnehagelærere sjansen til å styrke sin kompetanse samtidig som de er i jobb.

For at flest mulig skal kunne velge et studium og en studieform som passer dem, er det store valgmuligheter, både med tanke på fag, studiesteder og om utdanningen er helt eller delvis nettbasert.

En forutsetning for å bli tatt opp til studiene er imidlertid at barnehageeier godkjenner søknaden. Barnehageeiere som har ansatte som tar videreutdanning, vil motta tilretteleggingsmidler, som fra og med studieåret 2023/2024 er på 100.000 kroner per deltaker for et studium som gir 30 studiepoeng over to semestre.

Formålet med tilretteleggingsmidlene er at arbeidsgiver skal kunne legge til rette for ansatte som ønsker å ta videreutdanning.

Tilretteleggingsmidlene kan for eksempel brukes på:

• permisjon med lønn til å delta på studiesamlinger og/eller til lesedager

• vikarutgifter når den ansatte er på studiesamling

• betaling av reise- og oppholdsutgifter i forbindelse med studiesamlinger

• innkjøp av studiemateriell

• semesteravgift

For Nina Bratlund var det et helt klart pluss at hun kunnet ta videreutdanning uten å bekymre seg for om hun hadde råd til det.

– Både den økonomiske tryggheten for egen del og det at det ble tatt inn vikar i mitt sted, var veldig fint å ha på plass. Hvis ikke det hadde vært sånn, er det ikke sikkert jeg hadde turt å ta steget, sier 27-åringen.

Våger mer og bidrar mer

– Hva er det viktigste du har lært i videreutdanningen?

– Det er veldig mye. Men noe av det viktigste jeg har tatt med meg, er at jeg våger å diskutere mer innenfor det området jeg har tatt videreutdanning i. Jeg har fått ny kunnskap som gjør jeg kan være enda mer aktiv i utviklingsarbeidet i barnehagen. I tillegg har jeg fått litt mer trua på meg selv med tanke på det å studere. Det var i sin tid en stor overgang fra videregående skole til høyere utdanning med tanke på for eksempel å skrive fagtekster. Der føler meg stødigere nå. Og så har videreutdanningen også gjort meg motivert for å ta enda mer videreutdanning.

– Det har gitt mersmak, altså?

– Ja, jeg er motivert for å studere mer, men jeg har tenkt at jeg sikkert bør jobbe to år til før jeg gjør det. Jeg har ikke bestemt meg for om det blir en master, eller om det blir noe annet. Men det har jeg ennå god tid til å tenke på.

Slik hun selv ble motivert av kolleger som fra før hadde tatt videreutdanning, har Nina Bratlund ingen problemer med å sende anbefalingen videre til andre barnehagelærere som ønsker faglig påfyll.

– Kan du tenke deg litt mer kompetanse, bør du gå inn i studiekatalogen og emneplanene og se om det er noen fag du kan tenke deg å fordype deg i. Og finner du noe, må du bare gå til ledelsen i barnehagen og spørre om det er greit at du søker.