– Brød med pålegg er fortsatt sunt

Er smøreost usunt for barn? Kan vi fortsatt servere grovt brød fra butikken? Er leverpostei farlig? Spørsmålene er mange blant barnehageansatte og foreldre som ønsker å gjøre det beste for barna.

Debatten om ultraprosessert mat har skapt stor usikkerhet rundt hva som egentlig er sunn mat for barn. Mange føler seg forvirret av motstridende informasjon og er usikre på hvilke råd de skal følge.

– Det er lett å forstå at folk blir forvirret. Det finnes mye motstridende informasjon der ute, og det kan være vanskelig å skille forskningsbasert kunnskap fra alt støyet, sier klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør.

Det er lett å forstå at folk blir forvirret. Det finnes mye motstridende informasjon der ute.

Klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør

Halvparten av daglig mat spises i barnehagen

I løpet av barnehageårene spiser et barn omtrent 3000 måltider i barnehagen. Barna får mellom 40 og 60 prosent av sin daglige energi gjennom maten de spiser der. Derfor har kostholdet i barnehagen stor betydning for barnas helse og utvikling.

– Nettopp derfor er det så viktig at vi får på plass god, forskningsbasert informasjon. Barnehageansatte skal ikke være ernæringseksperter, men de trenger enkle verktøy og trygghet til å vite hva som er sunt, sier Sundfør.

Silje Vatshelle, pedagogisk leder i Fanatunet barnehage i Bergen, er med i videokurset. Hun kjenner utfordringene godt.

– Vi opplever at foreldre har mange ulike meninger og ønsker for hvilken mat barna skal få. Det kan være usikkerhet rundt ultraprosesserte matvarer, mengde pålegg, hvilken melk barna skal drikke og så videre. Da er det viktig å lytte og ha en god dialog. Retningslinjene fra Helsedirektoratet er et viktig verktøy for oss i samtalene med foreldre, sier Vatshelle.

Farlig å overproblematisere

Sundfør er bekymret for at det intense fokuset på ultraprosessert mat kan få utilsiktede konsekvenser.

– Hvis vi overproblematiserer matvalg og gjør barn usikre på hva de kan spise, kan det på sikt føre til angst rundt mat og i verste fall spiseforstyrrelser. Vi må unngå å skape et bilde av at nesten all mat er farlig. Det handler om balanse og variasjon, ikke perfeksjon, mener Sundfør.

Det gode, gammeldagse brødmåltidet

Mange barnehager har gått over til å servere varme måltider, men det tradisjonelle brødmåltidet er fortsatt både praktisk og næringsrikt.

– Et godt sammensatt brødmåltid inneholder alt barn trenger for sunn vekst og utvikling, forklarer Sundfør.

Hva er et sunt brødmåltid?

• Grovt brød – for fiber og fullkorn
• Variert pålegg – proteiner fra ost, egg, fisk og magert kjøtt
• Frukt og grønnsaker – for vitaminer, mineraler og fiber
• Melk – lettmelk eller skummet melk anbefales, ikke helmelk

– Smøreost, som er populært blant barn, passer fint inn i et sunt brødmåltid. Det samme gjelder makrell i tomat, leverpostei og kyllingpålegg. Disse produktene gir viktige næringsstoffer, sier Sundfør.

Ultraprosessert er ikke det samme som usunt

Ultraprosessert mat er et begrep som har skapt mye forvirring. Det viser til mat som har gått gjennom industriell prosessering, men det forteller lite om matvarens faktiske næringsinnhold.

– Mange tror at alt som er ultraprosessert er usunt, men det stemmer ikke. Grovt brød fra butikken, grove knekkebrød, makrell i tomat på tube og smøreost regnes som ultraprosessert, men det er sunne, næringsrike matvarer. Samtidig er pølsebrød, smør og fløte lite prosessert, men det er matvarer vi bør begrense, forklarer Sundfør.

Det avgjørende er ikke hvor prosessert maten er, men hva den inneholder.

– Vi må se på innholdet: Hvor mye fiber, proteiner, vitaminer og mineraler inneholder produktet? Hvor mye mettet fett, salt og sukker er det? Det er dette som avgjør om mat er sunn, ikke prosesseringsgraden, sier hun.

Mange prosesseringsteknikker forlenger også holdbarheten og reduserer risikoen for matbårne sykdommer. Det bidrar til mindre matsvinn og tryggere mat.

Følg de nasjonale kostrådene

Sundfør understreker at svaret på spørsmålene finnes i de offisielle kostrådene fra Helsedirektoratet.

– Kostrådene er basert på den nyeste forskningen og er utviklet i samarbeid med de fremste forskerne på feltet. De er laget nettopp for å opplyse alle om hva som er sunt å spise, og er vårt mest pålitelige verktøy for å vite hva som utgjør et sunt kosthold, sier hun.

– På samme måte som barnehager må følge alle andre krav fra myndighetene, bør de også følge myndighetenes kostholdsråd. Det gir trygghet både for de ansatte og for foreldrene.

> Se Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen

> Se Helsedirektoratets kostråd

Måltidet som læringsarena

Et sunt kosthold handler ikke bare om næringsstoffer. Måltidet i barnehagen er også en viktig sosial og pedagogisk arena.

– Rundt matbordet lærer barn bordskikk, de øver på å vente på tur, de prater sammen og skaper fellesskap. Barn blir nysgjerrige og tør å smake når de ser at andre barn liker maten. Det er viktig å ikke ødelegge dette fellesskapet ved at alle spiser sin egen, separate mat, sier Sundfør.

Lill Krestin Ryland er studieprogramleder for barnehagelærerutdanningen ved NLA Høgskolen og har nesten 20 års erfaring som barnehagelærer. Hun understreker hvor viktig det er at fremtidige barnehagelærere får kunnskap om dette.

– Vi synes det er viktig at studentene får en god porsjon med kunnskap om hvordan mat og ernæring kan påvirke barnas aktivitet. De skal lære å legge til rette for et godt og variert måltid i samsvar med nasjonale føringer. Måltidet er en pedagogisk arena hvor mye magisk kan skje – gode samtaler, fellesskap og språkutvikling, sier Ryland.

Hun mener estetikk og matglede er like viktig som næringsstoffer.

– Vi må skape positive opplevelser rundt mat. Det er slik barn utvikler et sunt forhold til mat som varer livet ut.

Gratis videokurs gir svar

For å hjelpe barnehageansatte og foreldre har Sundfør laget et gratis videokurs i samarbeid med Kavli. I kurset besøker hun Fanatunet barnehage i Bergen, der hun snakker med pedagogisk leder Silje Vatshelle og studieprogramleder Lill Krestin Ryland om de vanligste utfordringene knyttet til barns kosthold. I del to av kurset samtaler hun med Thea Myklebust-Hansen fra Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter.

– Målet med videokurset er å gjøre det enklere for barnehageansatte å ha en trygg dialog med foreldre om kosthold. De trenger dokumentasjon og kunnskap de kan støtte seg til, sier Sundfør.

Kurset tar for seg spørsmål som:

• Hva er ultraprosessert mat, og er det usunt for barn?
• Hvilken mat er det trygt å servere i barnehagen?
• Hvordan holder vi oss oppdatert på hva som er sunt?

Se videokurset gratis her

Om ekspertene i videokurset

Tine Sundfør er klinisk ernæringsfysiolog med lang erfaring innen kosthold og ernæring for barn. Hun er opptatt av å formidle forskningsbasert kunnskap på en forståelig og praktisk måte.

Silje Vatshelle er pedagogisk leder i Fanatunet barnehage i Bergen, hvor de er en fullkostbarnehage som daglig serverer frokost, lunsj og fruktmåltid til barna.

Lill Krestin Ryland er studieprogramleder for barnehagelærerutdanningen ved NLA Høgskolen og har nesten 20 års erfaring som barnehagelærer.

Thea Myklebust-Hansen er seniorrådgiver for ernæring og kommunikasjon ved Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter (melk.no).

Nyttige lenker

> Kostrådene fra Helsedirektoratet 

> Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen  

Se videokurset «Hva bør barnet spise?» her